Siden midten på 1990-tallet har norske kvinner og menn levd i nesten uavbrutt oppgang. Boligprisene har steget. Det samme har lønningene og kjøpekraften. Selv finanskrisen i 2008 ble bare en liten hump i veien for mange nordmenn.
Men det kommer nødvendigvis ikke til å være slik for evig.
Ingen ting vokser inn i himmelen. Heller ikke norsk økonomi. Den neste finanskrisen (for den er dømt til å komme) kan påføre oss mye mer skade enn den forrige.
Og det må ikke en finanskrise til for at privatøkonomien brått blir verre. Man kan bli arbeidsledig, skilt, syk eller det som verre er.
Håndterer man pengene sine uten tanke for at livet kan vende i en uventet retning, kan man påføre seg selv vanskeligheter man lett kunne ha styrt unna.
For det er mulig å rigge egen økonomi slik at den blir mer robust. Den kan bli mindre sårbar for endringer i egen eller felles situasjon.
Under finner du 5 tips til hvordan du kan styrke privatøkonomien. Både for å møte regnværsdager. Men også for å kunne ha det bedre i gode tider.
1. Skaff deg en oversikt
Jo mer du vet om pengene dine, desto bedre er det. Inntektene skulle være greie. De fleste har en god oversikt over hvilke penger som kommer inn hver måned. Og hvor de kommer fra.
Men spørsmålet om hvor pengene forsvinner hen, er ikke alltid like lett å svare på.
Faste utgifter, slik som låneutgifter, strøm, forsikringer, utgifter til barnehage og SFO, er temmelig enkle å gjøre rede for. Det er bare å ta en titt på regningsbunken, både den fysiske og den digitale, så vet man hvor mye man bruker på hva, hver måned.
Da kan det være en større utfordring å spore det daglige forbruket. Mat, klær og godsaker, for eksempel.
- Du kan kikke på kortbruken din i nettbanken. Både debet- og kredittkortutskriftene vil gi deg en pekepinn på hva du forbruker i løpet av en måned.
- Du kan også spare på kvitteringer. På alt du kjøper. Velger du denne måten, bør du la det gå minst 2 måneder før du konkluderer. Og husk å få med alt.
Målet er at du skal kunne gjøre rede for hver eneste krone. Dette vil være til god hjelp senere.
2. Sett opp et budsjett
Nå, når du vet hvor pengene kommer fra, og hvor de tar veien, er det på tide å sette tallene inn i et budsjett.
Det finnes flere måter å lage et budsjett på.
- Økonomiguiden har laget en budsjettmal du kan laste ned. Du får også en forklaring på hvordan du skal bruke den.
- Også Finanssans.no har en mal du kan bruke.
Uansett hvilken metode du velger, er det viktig å få med alle tallene. Et budsjett blir aldri bedre enn tallene du fyller det med. Jo nærmere virkeligheten tallene er, desto bedre.
Et godt budsjett vil, for eksempel, fortelle deg hva du faktisk har til overs hver måned.
I tillegg kan du bruke det til å simulere endringer i den økonomiske situasjonen din. For eksempel hva som vil skje hvis du tar opp et lån. Eller blir kvitt deler av gjelden din.
3. Lag en bufferkonto
Det første, konkrete grepet du bør ta med pengene dine er å lage en buffer. Dette kan, for eksempel, være en egen konto som du fyller med penger. Vi skal komme tilbake til hvor mye du bør ha der.
Bufferen skal være en pengereserve som hjelper deg når du får uforutsette utgifter. Det kan være en bil som må repareres. Eller et akutt tannlegebesøk.
Sagt på en annen måte: Bufferpengene skal erstatte behovet for å låne penger, enten fra kredittkortet eller i form av et forbrukslån.
Så, hvor mye bør stå på bufferkontoen?
De fleste ekspertene er enige om at du bør ha mellom to og tre nettomånedslønner (det du sitter igjen med etter skatt) tilgjengelig til enhver tid.
Bufferpengene skal altså ikke brukes på spas og moro. De skal være en økonomisk nødhjelp.
Du kan bruke budsjettet ditt til å finne ut hvor mange penger du kan bruke hver måned til å bygge opp bufferen.
4. Bli kvitt gjeld
Ok. Da er bufferkontoen på plass. Hva nå?
Gjeld!
Du bør se på mulighetene for å bli kvitt deler av gjelden din. Spesielt hvis du har flere små lån. Og kanskje kredittkortgjeld oppå det hele.
Du kan, for eksempel, bruke det månedlige beløpet du brukte på å bygge opp en buffer til å betale inn ekstra på ett av lånene dine.
Dermed blir du kvitt det raskere. Når du er kvitt det første lånet, har du enda flere penger å betale inn ekstra med på det neste lånet.
Målet er ikke først og fremst at du skal bli gjeldfri. Men at du får gjelden ned på et nivå som er til å leve med, også i tyngre tider.
En annen mulighet er å refinansiere. Dette kan gjøres på flere måter.
- Du kan spørre banken din om den vil la deg bake inn forbrukslån og kredittkortgjeld i huslånet.
- Du kan også ta opp et større forbrukslån for å slette annen gjeld, så lenge renten på det nye lånet er lavere enn på de eksisterende.
Velger du å bruke refinansiering er det viktig å unngå avdragsfellen.
Å refinansiere et lån innebærer nemlig at du får mer å rutte med i måneden. Da er det lurt å bruke de ekstra kronene fornuftig. Det beste du kan gjøre er å bruke dem til å betale inn ekstra på lånene dine i stedet for å la dem fordufte i rent forbruk.
5. Start sparing
Ok. Så langt har vi skaffet oss en oversikt over pengene våre, laget budsjett og en bufferkonto og fått gjelden ned på et levelig nivå.
Nå kan vi begynne å spare.
Og her er mulighetene mange. Du må selv vurdere hva som er den beste spareformen for deg og ditt behov.
Men bare for å gjenta det mange eksperter maser om til det kjedsommelige: Den beste sparingen vil for mange være å betale ned på huslånet.
Uansett har du budsjettet. Det kan fortelle deg hvor mye du kan sette av til sparing hver måned. Har du en del å gå på, kan en miks av ulike spareformer være minst like gunstig som å legge alle pengene i den samme kurven.
Ikke glem forsikringer
Vi kommer ikke utenom forsikringer når målet er å gjøre privatøkonomien mer robust. For en god livs- og uføreforsikring vil være gull verdt om du skulle ha behov for den en dag.
Men slike forsikringer koster en del penger. Ikke minst hvis det er en stund siden du var 18. Derfor bør du bruke god tid på å sammenligne de ulike tilbudene opp mot hverandre.
Du bør også sjekke om du allerede er forsikret gjennom jobben, for eksempel. Og er du medlem i en fagforening kan det hende at du kan få gode forsikringer til en vesentlig lavere penge.
Er du selvstendig næringsdrivende, bør du også vurdere om du skal forsikre deg mot sykdom. Og mot opphold i driften av næringen din.
Jobben bør gjøres
Det er dessverre ikke mulig å trykke på en knapp for at alt skal ordne seg. Ønsker du å klargjøre din egen økonomi for dårligere tider, må du jobbe for det. Du må regne med å bruke litt tid. Og helt enkelt er det heller ikke (hadde det vært det, ville alle ha gjort det…).
Men belønningen som venter på deg i den andre enden er atskillig lavere skuldre og bedre nattesøvn. For spør du noen som har opplevd ruskevær på pengepungen, vil de fortelle deg at en robust privatøkonomi er uvurderlig når det stormer som verst.